1000-takk Irene -for at du er den du er!

-MIN KJÆRE BESTEVENN!- -SOM BETYR ALT FOR MEG!-

Jeg er så glad for at jeg har deg Irene, jeg setter utrolig stor pris på alle timene vi har snakket i telefonen de siste dagene. Jeg er så glad for at du alltid er her for meg, jeg er så glad for at jeg kan snakke med deg om alt, og jeg er så glad for at jeg kan stole 100% på deg. Jeg vet at du aldri hadde sviktet meg. Så jeg vil bare si <<1000-takk>>

Jeg vil aldri miste deg, det håper jeg aldri kommer til å skje. -Jeg hadde aldri kunnet erstatte deg, ikke med noen. Det er overhode ingen som kan måle seg med deg. Tenk at jeg skulle være så heldig å få lov til å være din BESTE VENN, og at du ville være min! Jeg vet ikke hvilke ord jeg skal bruke, for å beskrive hvor glad jeg er for-, og hvor stor pris jeg setter for å kunne ha deg i livet mitt. Å ja, jeg også skulle ønske jeg var lesbisk, sånn at vi kunnevært kjærester. Du hadde vært en helt perfekt kjæreste for meg - hvist du bare hadde vært motsatt kjønn. Men det er ganske vanskelig å få til det. Så da får vi heller gå gjennom resten av livet som BESTEvenner!! Det er nesten bedre det, for det blir ikke så fort slutt.. hehe..

Du har en så utrolig fin personlighet, du bryr deg alltid, og du lytter uansett hva jeg snakker om, du er bare en kjempe flott jente og venn. -Jeg sier som deg: "I verden er du bare noen, men for noen er du hele verden". Jeg skulle ønske jeg hadde sakt det oftere, men jeg kunne aldri fått noen bedre venn en deg, for absolutt ingen kan måle seg med deg. Jeg er bare så utrolig glad for at uansett hva det er, hvor sårt det er, eller hvor pinlig det er, så har jeg deg - som jeg alltid kan og alltid tørr å komme til. Nei, jeg kunne skrevet 50 sider om hvor utrolig gooood venn du er, og hvor mye du betyr for jeg. Jeg har aldri hadt noen venn, som jeg stoler så mye på, og som skjønner meg så godt, og som holder ut med meg bestandig. Når jeg har nedturene mine, så hjelper det alltid å prate meg deg. Når jeg har angst.... når jeg er fortvila.... når jeg er kjempe trist.... når jeg er lei... uansett hva det er.. -Så hjelper det å prate med deg.

YOU ARE MY BEST FRIEND FOREVER!!

-jeg hadde ingen nye bilder av deg, så jeg rappa et på bloggen din ;(

-sorry-

Klem fra Lena Melissa

I dag ble det scrapping!!

-forsiden av kortet

- Inni kortet

_______________

_______________

Ukens utfordring - Sukkersøtt!!

--------------------------------------

Jeg laget dette kortet til ukens utfordring fra "Sukkersøtt", oppgaven var stikkord "Vår". Ja kortet ble egentlig ganske fint synes jeg, men det ble absolutt ikke fint på bildet. Og forsiden fikk jeg ikke skannet inn, blomstene sto for mye ut, så jeg måtte ta bilde av det. Men kortet var jo egentlig ganske "forseggjort", men det synts jo ikke. Men.. men.. - la gå.

-Ja, jeg har egentlig sittet å laget på dette kortet det meste av dagen i dag, så.. ja..nei.. ;p

Jeg er lei av....

Egentlig er jeg ganske skuffet over at det er så få som leser, eller har vert innom bloggen min. Jeg sitter liksom å skriver masse hver dag, så når det ikke er noen som leser det, så er det ganske kipt:( , så hvis det er noen som er her inne, så hadde det vært kjempe fint om dere hadde skrevet en komentar, sånn at jeg vet at dere har vært her :). Ja, nok om det. I dag har jeg vært kjempe trett, sov fra klokka 16 til nesten nå, sover dårlig om natten nå. Jeg leste en blogg, og da hadde hun skrevet at hun synes det var så fjernt når folk bare skriver om det de har gjort om dagen. Ja, det er kanskje sånn jeg skriver, men jeg vil ikke skrive om mine problemer, som hele verden kan lese. Det er noen som gjør det, men jeg er ikke helt der. Selvfølgelig, hvis problemene mine hadde vært viktig ogsånt for andre å lese, som med Regine Stokke, så er det vanvittig bra at man gjør det. Men mine problemer, er sånt som jeg skriver om i dagboken min, eller kanskje snakker om til mine nermeste venner og sånt. Jeg vil ikke skrive om hva som helst her, liksom du kan ikke ta bort igjen at alle har lest om det. Og liksom jeg hadde tenkt at bloggen min stortsett skulle handle om scrapping, men det har ikke helt blitt sånn, men det kan hende det blir etterhvert. Så hvis dere synes bloggen min er ubetydelig og ikke hvert å lese, så la være. Ja, også kan dere skrive hvorfor, ikke bare at det er bare ting jeg har gjort i dag, men utdype det litt mer. Sånn som lillesøsteren min går på folkehøgskole, og hun skriver om hva hun gjør der, og det er kjempe gøy å følge med på. Hun går på dramalinja der, og det skjer jo masse, de er på forestillinger, og har besøk av skuespillere også, men mange dager er det bare om hva hun her gjort den dagen, men det er veldig fint å kunne følge med på det når jeg bare ser henne i helgene. Så det er greit at det kanskje kan være kjedelig å lese om at folk har gjort helt dagligdakse ting, men som regel skjer det litt mer en det da. Og en blogg er jo en dagbok på nettet, så ja, det er vel opp til en selv hvor mye man vil utlevere om seg selv. Og jeg synes ikke at selvom noen utleverer hele livet sitt på bloggen sin, så har ikke de rett til å si at andre blogger ikke er vært å lese. Jeg blir ganske oppgitt på en måte når folk (som ganske mange faktisk ragagerer på hva skriver) skriver eller mener det bare fordi det ikke er like personlig. Folk må få skrive om hva de vil. Hun som skrev det la helt sikkert ikke så mye i det, men når jeg holdt på å skrive, så ja, ble det plutselig mange meninger. Så ja, det jeg alt jeg skrev var kanskje ikke like realistisk. Men jeg bare er så lei av folk som liksom.... at det andre gjør ikke er bra nok. Jeg har en sånn fyr om dagen, som jeg aldri blir bra nok for, og alt jeg gjør ikke er bra nok, men alle andre, det er flinke og smarte og snille og ja, men jeg er aldri bra nok. Bare presser meg ned hele tiden. Så jeg har fått sånt noe helt oppi halsen om dagen. Når jeg går å irriterer meg over han hele tiden.
Jeg håper ikke at jeg virket tåplig engasjert.
- I have a bad day!!

Heisann!!

I går fikk jeg ikke skrevet noe, enda jeg var oppe til 4. Ja, jeg får ta det igjen.
-Jeg hadde jo egentlig tenkt at denne bloggen hovedsaklig skulle handle om scrapping, men jeg er ikke i scrapping-modus om dagen. -Men det kommer, må bare ha litt tolmodighet.
I går satt jeg i flere timer å leste bloggen til Regine Stokke. Jeg har bare hørt litt om henne før, men aldri lest bloggen hennes. Det var helt sykt, den jenta fortjente jo absolutt ikke å dø, verden er så utrolig uretferdig altså. Jeg gråt så utrolig, jeg gråt liksom sånn som man egentlig ikke gråter av å lese og å se på ting liksom. Men det var så bra skrevet, og så ærlig. Jeg gleder meg til boken kommer ut i april, den skal jeg kjøpe med en gang. Det er helt klart det beste jeg noen gang har lest. Da virker mine problemer så ubetydelige, ja det er de jo egentlig også, hvis jeg sammenlikner. Det er så bra at hun beskrev for hele verden hvordan det egentlig er å ha kreft og vite at man skal dø. Nei, hun var bare 18 år, hvorfor henne liksom. Jeg følte liksom på en måte at jeg skjønte så utrolig godt hvordan hun hadde det når jeg leste. Og liksom et par månder før hun døde trodde hun at hun ivertfall skulle leve et år til, og kanskje bli helt frisk, men så gikk det så utrolig fort. Jeg skal lese resten i dag, det er så bra å lese. Alle burde lest bloggen hennes, da er det mange som hadde lært å sette pris på livet sitt. Jeg følte liksom så godt hvor uretferdig det var. Hennes største ønske var jo å gjøre ting som jeg kan gjøre hver dag uten å tenke på det i det hele tatt, ikke alltid jeg gidder engang. Det er helt sykt. Og alle smertene hun hadde, hun hadde kjempe vondt hele tiden, det er jo ingen som fortjener det, og absolutt ikke en helt vandlig jente på 18 år. Det er så utrolig uretferdig. Det gikk så utrolig inn på meg, og det har det nok gjort på dere andre også. Jeg setter utrolig pris på at hun har delt det med oss.
Jeg regner jo med at de fleste av dere har lest bloggen hennes, men hvis det er noen som ikke har lest den, så kan dere lese den her: http://sinober.blogg.no/

På sykebesøk

I dag var jeg å besøkte tantebarnet mitt på sykehuset, det gikk kjempe greit med henne, bare et blåmerke på låret. Så det var kjempe fint. Hun bor jo i Bergen, så det var så utrolig koselig å se henne igjen, har ikke sett henne på litt over et år. Så jeg var jo veldig glad for at det var på sykehuset i Skien hun kom. Hun ble skrevet ut mens jeg var der. Men jeg tror de trodde at det var mye mer alvorlig enn det det var, for hun hadde hadt på seg sånn nakkekrage og sånn i ambulansehelikopteret. -Så hun hadde ikke fått med seg helikopterturen engang, for hun hadde jo bare ligget og sett i taket. Så det var jo egentlig kjempe flaks at det gikk så bra som det gjorde.

Også kom Ole (ja, stefaren hennes) og lillesøsteren hennes og hentet de, det var kjempe koselig, for jeg har ikke sett henne på like lenge. Så sist jeg så henne var hun bare et halvt år (ett og et halvt nå), så det var så gøy å se henne, hun var bare så nydelig. Hun kunne alle dyrelydene og sånnt, når de sa sånn "Hva sier pusen? -Mjauu. Hva sier toget? -tuut". Ja, hun var bare helt nydelig, sånn ca like nydelig som storesøsteren sitt.

Ellers har jeg egentlig ikke gjort så mye i dag. Bare vært en tur ute å handlet litt, resten av dagen har jeg sett på tv. Frutrerte fruer gikk i dag da, jeg er helt hekta på Frustrerte fruer, det er det beste jeg ser på tv. -Jo også gikk det Politiet på tv i dag, det er litt gøy, for de filmer bl.a. fra Skien, så jeg kjenner liksom igjen stedene de er, og faktisk noen av folka. -Det er jo sladdet da, men hvis du vet godt hvem de er, så kjenner de de igjen. Noen av de ivertfall.
Men nå sitter jeg egentlig å ser på Medium, veldig bra det også. Så jeg tror at jeg skal se det ferdig før jeg legger meg. Jeg kommer nok til å skrive litt i morgen også.
NATTA!

Hei igjen!

Jeg vil bare si at det går greit med tantebarnet mitt, hun hadde ikke fått noen skader, så det har gått kjempe fint. -Å, jeg er så lettet. Hun hadde kjørt slalom ned til barnebakken (så det sto hvist ikke helt riktig i avisen), hun hadde knust lykten på bilen med hoften, og hun hadde flydd 10-15 meter fremover. Så det er jo ganske utrolig at det gikk så bra. -men det er jeg utrolig glad for. Så da kan jeg legge meg til å sove uten å bekymre meg.

Farget håret mitt

Jeg faget håret mitt svart igjen i går.. - Jeg har holdt på sånn ca et halvt år nå, og prøve å få det lyst igjen (er jo egentlig helt lys), men det ble jo bare lysebrundt, og egentlig veldig orange, så i går orket jeg ikke mer. Jeg gå opp, og farget det tilbake til svart. Egentlig helt greit.!

Har ikke sminket meg eller noenting på bildet, også synes jeg ikke at det er så lett å ta bilde av meg selv:).. -så det er ikke så veldig fint..!!

Ellers har jeg ikke gjort noe spessielt i dag, bare sittet inne å sett på tv, og slappet av på soffan.

--Jeg fikk beskjed om at min tante-barn var blitt påkjørt i dag, det var ikke noe kult. Hun hadde aket ned fra hytta, så hadde hun kommet helt ned i veien, så hun hadde blitt hentet i luftamulanse, og kjørt til sykehuset i Skien, så hun ligger der nå da. De tror hun har fått skader i hofta, ellers vet jeg ikke noe mer. Det står om det i både Ta og Varden. Det var skiklig ekkelt å høre om det altså, for når jeg bare fikk høre at hun var påkjørt og at hun hadde blitt hentet av ambulansehelikopteret liksom, da tenkte jeg liksom at det var kjempe alvorlig, og om hun overlevde liksom.. Nei, ikke kult!! Også har jeg ikke hørt noe mere heller, annet en det jeg har lest i avisa. Så jeg håper min søster tar kontakt snart, når hun kanskje får roet seg litt ned, -hun er sikkert kjempe stressa. Så jeg håper på at alt går bra med henne. Hun er jo bare 10 år.