Unni B. Lund

Jeg har tenkt veldig mye på Unni om dagene, savner henne så...
Unni var støttekontakten min fra jeg var 19 til i sommer, så ja 7 år. Og før det var hun læreren min, men når jeg skulle slutte på skolen spurte hun om hun kunne bli støttekontakten min. Så hun har vært nesten mamma'n min en del år. Men i sommer døde hun, det var helt forferdelig. Rundt påsketider fikk hun beskjed om at hun hadde kreft, så hun begynte på cellegift. Og i juli var hun så bra at hun kunne oppereres. Og jeg snakket med henne etter opprasjonen, hun synes det hadde godt kjempe fint, og sa at de var så snille mot henne på sykehuset, og dette var på søndag. Og natt til tirsdag 14. juli døde hun, av komplikasjoner etter opperasjonen. Da som alt hadde godt så bra liksom, jeg var helt ødelagt i mange uker etterpå. Unni betydde så utrolig mye for meg, nesten mer en noen andre. Hun var så god og snill mot meg, hun kom alltid når jeg ville, og hun var alltid der når jeg trang henne.
Jeg skrev et sånt minneord til henne i avisen (Varden);
Unni Brita Lund til minne
Kjære Unni.
Jeg savner deg så enormt. Hvorfor måtte du dø fra meg, du betydde mer for meg en noen annen. Du var nesten mamma'n min. Det var jo bare i forrige uke du satt hos meg og sa at dette skulle gå så bra, men det gjorde ikke det. Hvorfor er det alltid de gode menneskene som må dra? Livet er så urettferdig noen ganger. So little angel, sleep so tight. I'll dream about you all trough the night. In my dreams you always are, cause you're my shinning little star. Savner deg utrolig mye Unni, du vil alltid være i hjertet mitt.
-Det var det jeg skrev, jeg synes egentlig det ble ganske fint. Men ikke fint nok til å beskrive hvor utrolig god hun var.
Min Unni <3